Argument

Ferske monstre i hyllene

2012-01-19T18:46:00.002+01:00

Illustrasjon av Georg Pram Ekelund
til saken Makten i merkelappen.

Årets første Argument er ute. Napp med deg en av de nypressede skjønnhetene fra et studiested i Oslo-området, eller last det ned gratis her.

I utgaven kan du lese les mer om dette:

- Vitenskapen bak vår trang til å utsette

- Kan mordergenetikk gi svar på 22/7?

- Derfor er hevnen søtest på film

- Eva Jolys franske trekantdrama

Og mye, mye mer.

Bladet distribueres gratis på studiesteder i hele Oslo-området, og er støttet av Fritt ord og Kulturstyret (SiO).

Nye stemmer fra Vestbredden

2011-12-14T18:43:00.003+01:00

Nytt samarbeid: Studenter ved Al-Najahs senter for
mediastudier vil skrive i Argument i 2012.

Noen av Vestbreddens skarpeste studentpenner blir å finne i Argument fra nyåret.

Argument har tegnet en publikasjonsavtale med Palestinas største universitet, Al-Najah. Over en serie på fem utgaver vil tidsskriftet trykke tekster fra palestinske universitetsstudenter, med temaer som strekker seg fra hverdagsliv til internasjonal politikk.

Seriens første artikkel, som trykkes i begynnelsen av januar, reiser spørsmålet om hvordan fortiden og nåtidens menneskerettighetsbrudd på Vestbredden påvirker unges forestillinger om rett og galt, mulig og umulig.

Al-Najah ligger i Nablus, i den nordlige delen av Vestbredden, og har omkring 16.000 studenter.

Skrev av seg akademia

2011-11-20T21:27:00.003+01:00

Alle foto: Marit Simonsen/Argument

Ikke brief med ord, skriv for bøllene på ungdomskolen og finn deg en fiende. Arguments skrivekurs bød på råd fra noen av Norges skarpeste penner.

- Finn eller skap deg en fiende å argumentere mot, sa Ole-Martin Ihle da han åpnet Arguments skrivekurs ”Skriv av deg akademia”.

Finn deg en fiende, lød rådet fra Ole-Martin Ihle.

Omkring 100 studenter og forskerne var møtt fram på Chateau Neuf for å lære om hvordan kunnskap kan gjøres tilgjengelig for et bredere pubilkum gjennom debatt og forskningsformidling.

Les mer: Fem skrivetips for studenter og unge forskere

Ihle, som sammen med Harald Eia laget programserien Hjernevask, rådet skribenter til å forestille seg teksten som en mordhistorie som skal oppklares av forfatteren.

- Forskning er en spennende oppdagelsesreise, ikke en konklusjon med en haug fakta slengt på toppen. Det er dette vi må få frem.

Tabloid er ikke farlig

Forfatter og Klassekampen-journalist Mimir Kristjánsson hold skriveøvelser for de fremmøtte, og vektla at også tungt stoff kan presenteres tabloid, uten at å svekke kvaliteten.

- Det finnes både gode og dårlige tekster som er tabloide, poengterte journalisten.

Mimir Kristjánsson mante til å skrive enkelt.

- Ikke prøv å imponere foreleser og venner med fancy ord. Hvis de også tar referansen blir de ikke imponert over din bruk av den - og alle de andre faller bare av. Skriv heller kort, og kom til poenget så raskt som mulig.

Norith Eckbo, vitenskapsjournalist og biolog, anbefalte studentene å se for seg en tiltaksløs bølle fra ungdomsskolen i skriveprosessen.

- Tenk at du skriver for dem. Tenk at det er de som skal lese teksten din og bli interessert, lød oppfordringen fra Eckbo, som tidligere var naturvitenskapsredaktør i Argument.

Skrivekurset "Skriv av deg akademia" var støttet av Frifond.

Nye argumenter i hyllene

2011-10-31T16:53:00.004+01:00

Argument, Årets studentpublikasjon 2011, er ute med et rykende fersk nummer, med tema 2010-tallet.

Utgaven byr på dagsaktuelle analyser, debatter og intervjuer fra en rekke samfunnsområder.

Les blant annet om...
- Hva som skjer om Obama taper valget
- Hvordan Island reiser seg fra den økonomiske asken
- Hvorfor Einstein har rett, mens CERN tar feil
- Hvorfor Jesus finnes både med og uten skjegg

Og så har Argument har møtt Richard Dawkins, som mener norske religiøse lider av en vrangforestilling, og en Wall Street-demonstrant som svarer på kritikken mot bevegelsen.

Illustrasjon: Trond Ivar Hansen

Utgaven er å finne gratis ved samtlige institujoner for høyere utdanning tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Last også ned årets siste utgave her.

Arguments skrivekurs: Skriv av deg akademia

2011-10-23T21:20:00.007+02:00

Påmelding: Se nederst i innlegget.

Vil du bli god til å skrive? Forvandle akademisk stoff til leseverdige tekster? Eller vil du bare bli forstått av flere?

Trening er det eneste som gjelder. Argument gir alle Oslos studenter og unge forskere en unik mulighet til å lære hvordan å tilgjengeliggjøre akademisk kunnskap for et bredere publikum.

De skarpeste i bransjen kommer for å trene DEG:

Ole Martin Ihle: Mannen som sammen med Harald Eia laget Hjernevask, det mest omtalte vitenskapsprogrammet i nyere norsk historie, vil dele hemmeligheter og erfaringer.

Mimir Kristjánsson: Den populære Klassekampen-journalisten vil snakke om hvordan å tabloidisere tungt stoff uten å miste grepet om innholdet.

Norith Eckbo: Vitenskapsjournalist og tidligere naturvitenskapsredaktør i Argument gir lynkurs i huskeregler for en skribent, og diskuterer oppgaver med deltakere.

NÅR? Torsdag 10. november, kl. 17.30-20.30
HVOR? Betong, kjelleren på Chateau Neuf, Oslo

HVA FÅR DU?

Skrivetrening fra de beste i bransjen
Skriveøvelser, oppgaver og evaluering
Pizza, tapas og drikke.

22. juli ble en påminnelse om behovet for å bringe kunnskap og opplyst engasjement inn i det offentlige ordskiftet. Formidlingsansvaret hviler tungt på studenter – framtidens premissleverandører. Nå får DU muligheten til å være med.

&lt;p&gt;&amp;amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;Loading...&amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;/p&amp;amp;amp;amp;gt;&lt;/p&gt;

Vil trene studenter i formidling

2011-10-05T20:46:00.020+02:00

I et ferskt innlegg i Universitas argumenterer Argument for å gjøre mer for å bryte ned barrieren mellom det offentlige ordskiftet og kunnskapsprodusenter som universiteter og høgskoler - og inviterer til skrivekurs for alle studenter og unge forskere i november (mer informasjon om kurs kommer).

Fortsett debatten på Universitas.no.

_________________________________

Bruk Argument

Muligheten til å trene på å gjøre vitenskapelig kunnskap tilgjengelig eksisterer, men brukes ikke.

Tekst: Ståle Wig, redaktør i Argument

Kommunevalget, som mange håpet at ville bli et kollektivt standpunkt for demokrati og et opplyst ordskifte, endte som en mild skuffelse, med rundt 60 prosent deltakelse. I deler av Oslo ble over halvparten av velgerne sittende i sofaen. Med valgoppslutningen og 22/7 i minnet, argumenterer AUFs Per Andres Langerød for at ansvaret for å bringe kunnskap og opplyst engasjement til allmennheten hviler tungt på studenter og forskere (Universitas 7.9). Hans forslag om å erstatte exfac med et obligatorisk kurs som skal trene studenter i formidling og debatt, og slik å ruste oss for å bringe virkeligheten inn i ordskiftet, er originalt. Det har fått både Studentersamfundets Karl-Kristian Kirchhoff (21.9) og professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge (28.9) på banen.

Begge stiller seg negativt til ideen. Mens Kirchhoff påpeker at det er tvilsomt at seminarrommet er en god arena for å trene på formidling, gir Berge regjeringen og Langerøds eget parti skylden for at ”offentlig debatt om vitenskapelig kunnskap ikke verdsettes.”

Debatten bør ikke stanse her. For at den skal frambringe mer enn originale ideer som ikke vil bli satt ut i livet (Langerød), eller løse slag mot styresmaktene (Berge) må vi erkjenne følgende:

1. Per Andres Langerød har satt fingeren på noe viktig. Klimakatastrofe og voldelige hatkampanjer er eksempler på hvor galt det kan gå hvis kollektive vrangforestillinger slår ut i full blomst.

2. Muligheten til å trene seg i å gjøre vitenskapelig kunnskap tilgjengelig eksisterer i dag, men brukes ikke tilstrekkelig.

Hva kan vi gjøre med det? For fem år siden ble Argument startet med mål om å ”skape en arena hvor studenter kan utfolde, utfordre og utvikle seg skrivemessig, for å formidle faglig kompetanse utenfor eget fagmiljø.” Siden da har en liten, men jevn strøm av studenter og unge forskere trent hos oss, skrevet av seg universitetet, og blitt tilgjengelige formidlere. Argument er bare en aktør i en flora av publikasjoner som har spaltene vidåpne for folk som vil lære. Mulighetene finnes, men kunnskapen om dem – og viljen til å bruke dem – er ikke stor nok.

I november arrangerer Argument derfor et åpent skrivekurs for å lære bort hvordan å tilgjengeliggjøre vitenskapelig kunnskap.

Mens vi venter på et forslag som aldri vil bli realisert, inviterer vi herved alle som tar høyere utdanning i Oslo til å lære hvordan de kan gjøre noe med kunnskapen sin.

(Foto: Argument)

Argument kåret til "Årets publikasjon"

2011-09-29T15:43:00.028+02:00

Argument stakk av med prisen "Årets publikasjon" under prisutdelingen på Studentforeningsseminaret 2011 denne helgen.

Juryen sier blant annet dette om vinneren:

"Argument fylte fem år i 2011. I et år med hard økonomi for studentforeningen har tidsskriftet holdt rekordmange arrangementer og gratiskurs for studenter i tillegg til å produsere og distribuere tidsskriftet på dugnad."

"Landets største tverrfaglige studenttidsskrift har gjennom utrettelig arbeid levert en publikasjon med høy kvalitet og godt innhold. Argument har løftet viktige debatter gjennom sine debattserier og gjennom argumentserien Åpent Argument, som de har trykket utdrag fra i publikasjonen."

Takk til alle som har bidratt i dugnaden de siste fem årene! Argument lover å stille opp med flere viktige debatter, kurs og trening som setter studenter og unge forskere i stand til å opplyse offentligheten i tida som kommer.

(Se flere bilder fra arrangementet på Arguments facebookside)

Vil du være med? Send en e-post til argument-redaksjon@studorg.uio.no

Folksomt: Det ble delt ut flere priser på arrangementet. Årets enkelttiltak ble Studentparlamentet UiO: Klem en professor-dagen, årets nyskapning ble Galleri Neuf og prisen for årets studentforening ble tildelt Babel Filmklubb. Les mer her. (Foto: SiO Studentliv)

Nytt Argument, nye argumenter

2011-08-31T00:02:00.012+02:00

Over hele Oslo slippes nå et ferskt nummer av Argument.

I årets fjerde og nest siste utgave, med tema "familie," kan du blant annet lese:

- Emil Aas Stoltenberg om hvordan å hedre 22/7-ofrene

- Julie Kalveland om hva Harald Eia misforstod

- Psykologene som glemte samfunnet

- Pioner-punk på finsk

- Hva en robot lærte oss fra Mars

... og mye, mye mer.

Åpenbaringen: Den sekshjulte sjarmøren Spirit gjorde at forskere på jorda kunne stå opp og gå på jobb på Mars. Slik gjorde roboten den røde planeten kjent for verden. Les den utrolige historien på side 44. (Foto: Wikimedia Commons/Nasa)

Argument søker markedssjef.

2011-08-04T16:43:00.008+02:00

Studenttidsskriftet Argument søker en markedssjef som kan synliggjøre Argument på nett, og som kan arbeide direkte og målrettet for å øke antall annonsører og abonnenter.

Vi ser etter deg som har lyst til å arbeide med tidsskrift, markedsføring og annonsesalg.

Arbeidsoppgaver er blant annet:

-Annonsesalg

-Utarbeide markedsplan og strategi.

-Arbeide med å innhente nye abonnenter.

-Synliggjøring på nett/sosiale medier

-Markedsføring (dvs. deltagelse på messer som Tidsskriftdagen, foreningsdager).

Vi ser etter deg som:
-Har lyst på erfaring innen marked og kommunikasjon.
-Har lyst til å arbeide med annonsesalg, med gode mulighet for stor profittering.-
-Har lyst til å bygge opp Arguments profil.
- Gjerne er en markedsføring og salg-student og/eller er tilknyttet studentmiljøet i Oslo.

Vi kan tilby:
- Lærerikt samarbeid i et ungt tidsskrift-miljø
- En sentral rolle i oppbyggingen og videreutviklingen av et tidsskrift i endring.
- Ansvar og erfaring innen marked og kommunikasjon

Arbeidet er i utgangspunktet et frivillig verv, men ved annonsesalget vil det være honorering etter provisjon. Etter avtale. Arbeidet vil være svært fleksibelt, og kan utføres på hjemmekontor.

Send søknad, cv og referanser til argument.tidsskrift@gmail.com.

Spørsmål kan rettes til samme e-post. Søknadsfrist 15.september 2011.

Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 4000 pr utgave. Argument distribueres på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet er laget av nåværende og tidligere Oslo-studenter, og er medlem av Norsk Tidsskriftforening.

Argument søker ny temaredaktør

2011-07-03T17:19:00.005+02:00

Argument kommer ut fem ganger i året og er basert på frivillig arbeid. Som temaredaktør har du ansvar for din egen seksjon av tidsskriftet. Du leder en redaksjon, skaffer tekster fra eksterne skribenter og skriver egne tekster.

Vi ser etter en person som:

- Har en skarp penn og er glad i å skrive

- Kan lede en redaksjon og drive rekruttering

- Tar initiativ, jobber selvstendig og håndterer tidspress

- Brenner for Argument og vil være med å utvikle tidsskriftet

SOM TEMAREDAKTØR FÅR DU:

- Ledererfaring

- Erfaring i å redigere og skrive tekster

- Fleksibel arbeidstid som fint kan kombineres med studier

- Være en del av et miljø av redaktører og skribenter

- Tilbud om kurs

- Honorar (etter avtale, og avhengig av tidsskriftets økonomi).

Har du spørsmål må du gjerne kontakte teamaredaktør Ståle Wig på staalewig@gmail.com.

Send søknad, CV og referanser elektronisk til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 1.september 2011.

Rent vann - ren samvittighet

2011-06-22T07:27:00.008+02:00

Hva er galt med kjøkkenkrana?

Tekst: Jannikken Bømvik. Foto: Wikimedia Commons

100 prosent av Norges befolkning har tilgang på rent drikkevann, ifølge FN. En vannkilde av god kvalitet defineres som en kilde som skal kunne gi 20 liter vann per person per døgn, og som ligger innenfor en kilometers avstand. De fleste nordmenn trenger ikke gå lenger enn noen få meter inne i sitt eget hus for å tappe seg rent, friskt og trygt drikkevann.

Ifølge interesseorganisasjonen Norsk Vann har vi dessuten bedre råvann enn de fleste andre land. Folkehelseinstituttet opplyser at nivået av miljøgifter, plantevernmidler, tungmetaller og andre uønskede stoffer i de norske kildene til drikkevann er lavt. I Norge forsynes 96 prosent av befolkningen av offentlige vannverk, hvor kvaliteten er svært god. Selv om noen private vannverk og enkeltbrønner er mer utsatt for forurensning, er sykdom som følge av urent drikkevann et svært begrenset problem. Likevel drikker vi enorme mengder med flaskevann hvert eneste år. Hva om vi alle sverget til den gode gamle kjøkkenkrana?

Flaskes opp på luksus?

I 2009 drakk vi 97 millioner liter vann på flaske. Drikkevareforeningen skriver på sine nettsider at folk velger flaskevann på farten, når kranvann ikke er tilgjengelig og når de ønsker det lille ekstra, som smak eller kullsyre. Da Forbrukerundersøkelsen i 2003 testet norsk Imsdal opp mot springvann i norske byer var svaret klart hos åtte av de elleve byene: springvann er best!

TV2 hjelper deg har også foretatt tester hvor laboratorier har målt flaskevannet opp mot springvannet i forhold til bakterieinnhold. Springvannet kommer faktisk bedre ut enn de dyre dråpene, selv om bakteriemengdene også her var innenfor tillatt nivå.

Energikrevende dråper

Østlandsforskning hevder i en rapport at en liter flaskevann krever 1500 ganger mer energi å produsere, og skaper 80 ganger mer CO2 enn å tappe en liter vann fra springen. En amerikansk rapport fra 2010 viser til enda høyere tall. Produksjonen av flaskevann legger dessuten et press på naturlige vannkilder. Det er produksjonen av plastflaskene og distribusjonen av flaskevannet som medfører de største energislukene. Ifølge WWF brukes hele 1,5 millioner tonn plastikk, eller et sted mellom 96 og 162 millioner oljefat hvert år på produksjon av flaskevann.

Norge er gode på panting, vi panter hele 90-95 prosent av alt som drikkes. Dette reduserer selvfølgelig produksjonen av nye plastflasker, og bedrer dermed energiregnskapet. Hva transport angår, er det stor forskjell i hvor langt flaskene reiser. Man kan se bilder av Hollywoodkjendiser med designervann fra det norske Vestlandet, og i velassorterte butikker og kiosker i Norge får vi kjøpt lekre flasker med vann som er tappet i Sør-Øst Asia. Hele 25 prosent av flaskevannet drikkes i et annet land enn der det er produsert. I 2008 importerte vi 1,8 millioner liter vann fra utlandet, og eksporterte hele 30 millioner. Flere av flaskevannprodusentene hevder på sine hjemmesider at de er såkalt CO2-nøytrale.

For de mindre miljøbevisste kan kanskje det faktum at flaskevann koster tusen ganger mer enn springvann, være et godt argument for å sverge til kjøkkenkrana. Verdensmarkedet for flaskevann omsetter årlig 89 milliarder liter, til en verdi av 22 milliarder dollar.

Dødelig vannmangel

Rent vann er livsviktig. Vi behøver omkring 30 ml vann per kilo kroppsvekt per dag. Uten vann tar det ikke lang tid før vi blir dehydrerte, og vi kan kun overleve noen dager uten. FN melder at 1,1 milliard av verdens befolkning lever uten tilstrekkelig tilgang på rent vann. Spesielt urovekkende er forholdene i Afrika sør for Sahara, der kun 54 prosent av befolkningen har tilgang på rent vann. Aller verst er det i Somalia og Etiopia, der tallene er kun henholdsvis 30 og 38 prosent.

Folketallet i verden bare øker, men det gjør ikke vannmengden. Ifølge FNs beregninger vil en tredjedel av verdens befolkning mangle rent vann i 2025. Sykdom som følge av urent vann er et av de største globale helseproblemene i dag, og tar livet av omkring 2,2 millioner mennesker hvert år. Vannbårne sykdommer inkluderer blant annet kolera, diare, difteri og tyfus. Disse er alle sykdommer som kan behandles dersom man har tilgang på medisiner.

Åpner for renere tanker?

"Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om flaskevann er verdt prisen. Ikke minst prisen for miljøet", sa miljørådgiver i Grønn Hverdag, Rita Haneberg, til Nettavisen for noen år siden. Det har blitt vanlig for norske og internasjonale miljøvernorganisasjoner å oppfordre til å begrense bruken av flaskevann.

Den australske småbyen Bundanoon ble den første byen i verden som innførte totalforbud mot flaskevann. Fra sommeren 2009 fikk man ikke engang kjøpt vann i butikkene, men man kunne derimot få gjenbruksflasker fylt opp gratis. San Francisco innførte forbud mot kommunale innkjøp av flaskevann i 2007, hvorpå borgermesteren uttalte at "all denne søpla og forurensningen kommer som følge av et produkt som ifølge mange tester viser seg ikke å være bedre enn San Franciscos springvann."

Også på mer hjemlige trakter ser vi en tendens til kutt i flaskevanndrikkingen. Den svenske kommunen Östersund vedtok i 2010 drastiske kutt i innkjøpet av de dyre dråpene. Initiativet kom fra kommunens innbyggere, på bakgrunn av miljø- og økonomihensyn. I norske kommuner er flaskevannpraksisen varierende, men flere kommuner opplyser til NRK at de bruker lite penger på dette. Også privat næringsliv har oppdaget at springvann både er billigere og mer i tråd med dagens syn på miljø. Hotellkjeden Scandic besluttet i 2008 å kun servere gjester vann fra dispenser, med ønske om å bidra til et mer bærekraftig konsum.

Holder ikke mål

På tross av at salget av flaskevann har sunket, blant annet etter finanskrisen, er dette fremdeles en enorm industri. Statistikk fra blant annet Helsedirektoratet forteller at brusdrikkingen har gått ned, mens drikkingen av flaskevann øker. Flaskevann sender signaler om en renere, sunnere og mer helsebevisst livsstil - og det er trendy å være opptatt av egen helse. Dette er uten tvil positivt i et folkehelseperspektiv, samt at flaskevann belaster miljøet mindre enn brusproduksjon. Men dersom springvann kommer på moten, vil det være enda sunnere og mye mer miljøvennlig. I New York startet man i 2007 en kampanje for å få byens innbyggere til å velge springvann fremfor vann på flaske, ikke overraskende til stor motstand fra drikkevarebransjen. Det skal sies at USA har dårligere tradisjoner enn Norge på å pante, og at det utvilsomt finnes verre miljøsyndere enn flaskevannprodusentene.

Allikevel er det et tankekors at verdens beste drikkevann ikke holder mål for nordmenn - mens store deler av verden lider under alvorlig vannmangel. Argumentet om dårlig tilgjengelighet holder ikke vann i Norge. Men omleggingen fra flaskevannet krever en ørliten dråpe planlegging.

Jannikken Bømvik (f. 1988) er ernæringsstudent ved Atlantis Medisinske Høgskole.

Artikkelen er hentet fra Argument 3/11: Renhet, som er å finne i stativer på Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og andre læresteder under Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus.

Femårsfest!

2011-05-09T13:56:00.004+02:00

JUBILEUMSFEST. GRATISKONSERT. VÅRLØSNING.

Argument studenttidsskrift fyller fem år i mai. Vi inviterer til jubileumsfest og gratiskonsert med plateaktuelle The Making of Gentlemen.

Har du aldri hørt om Argument? Er du en gammel traver? Skribent? Leser? Eksamenstrøtt student? Nysgjerrig forbipasserende - eller bare tørst? Velkommen!

Hvor? Verkstedet Bar, Hausmannsgate 29.
Når? Fredag 20. mai, fra klokken 20.30.
CC: GRATIS!

The Making of Gentlemen er aktuell med en rykende fersk EP. Hør mer på www.makingofgentlemen.com

Hvorfor akkurat «Europa»?

2011-05-04T11:03:00.016+02:00

Siste utgave av Argument er nå å finne i gratisstativer over hele studie-Oslo. I temanummeret om Europa kan du lese mer om

- Europas innadvendte historieskriving

- Vegetarianisme som massefenomen

- Den schizofrene islamske "trussel"
Og mye, mye mer.

Nedenfor undersøker religionsviter Margrethe Løøv hvor kontinentets navn egentlig kommer fra.

Hvorfor akkurat «Europa»?

Kjært navn har mange foreldre. Det startet med en voldtekt.

Spørsmålet om hvordan Europa ble hetende nettopp Europa har flere mulige forklaringer. Den vanligste av dem går ut på at kontinentet er oppkalt etter en fønikisk prinsesse. Zevs, den øverste av alle de gamle greske gudene, skal ifølge legenden ha lagt sin elsk på Europa (gresk: Eurṓpē) da han så henne more seg på stranden. Zevs forvandlet seg til en hvit okse for å lokke den skjønne ungpiken til seg. Da han til slutt lyktes i å vinne hennes tillitt, hoppet han i Middelhavet med Europa på ryggen og brakte henne fra det vi i dag kjenner som kysten av Syria og Libanon til Kreta. Der forvandlet han seg tilbake til sin menneskeliknende gestalt og fikk tre barn med Europa: Minos, Rhadamanthys og Sarpedon.

Mange mener at navnet til kontinentet Europa har en direkte sammenheng med denne myten. Prinsessen Europas forflytning vestover over Middelhavet sammenliknes med solens daglige reise over himmelen. Kontinentet Europa er også kjent som vestriket, eller «Aftenlandet» – stedet der solen går ned. Men det er usikkert om det er en direkte sammenheng mellom myten og navnet på verdensdelen Europa. Da kvinnerøveri slettes ikke var uvanlig i antikken, betvilte allerede den romerske historikeren Herodot at kontinentet Europa var oppkalt etter prinsessen. Enkelte mener at parallellen mellom kontinentet og myten først ble dratt etter at Europa var etablert som navn på verdensdelen.

En alternativ forklaringsmåte forklarer navnet Europas etymologi med henvisning til lingvistikk, snarere enn mytologi. Enkelte mener at Europa er avledet av det akkadiske ordet ereb, som betød «solnedgang». Likeledes skal ordet Asia komme fra assou, som betyr «soloppgang». Andre språkforskere har hevdet at Europa kommer fra gresk, og at det er sammensatt av eur, som betyr «bred» og opt, som betyr «øye». Europa blir dermed å forstå som «bredsynt» eller «bredspektret», noe som henviste til kontinentets størrelse og store mangfold.

Om det er denne teorien EU legger til grunn vites ikke, men med mottoet «forent i mangfold» passer den godt overens med organisasjonens visjon om Europa. Verdensdelen, altså.

Margrethe Løøv (f. 1984) er utdannet religionshistoriker. Hun jobber med en bokutgivelse, studerer hindi og er med i Arguments temaredaksjon.

Den forlokkende renheten

2011-04-11T22:51:00.016+02:00

Fra Holocausts gasskamre til Rwandas machetetornado er skitne ”rotter” og ”kakerlakker” blitt ryddet av veien for å produsere ”rene” samfunn. I dag har ”pakistanere” og ”tyrkere” blitt til ”muslimer”, ”israelere” har blitt ”jøder” - og de europeiske høyreekstreme har fått et norsk tilskudd, i form av en ny forsvarsorganisasjon for det ”rene” Norge.

Hvor sterkt står ideen om de rene kulturfellesskapene i dag?

Cora Alexa Døving (HL-senteret) og Helgardt Mahrdt (UiO) kommer til Chateau Neuf for å samtale om renhet, patriotisme og mangfold.

Cora Alexa Døving er seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret, og forfatter av Integrering. Teori og empiri. Helgardt Mahrdt er filosof og statsstipendiat, og ledende ekspert på Hannah Arendts tenkning.

Arrangementet er et samarbeid med Kulturutvalget, og er den siste i serien Åpent Argument.

Les hvordan det gikk forrige gang, da Sindre Bangstad møtte Lars Gule for å snakke om dagens og morgendagens Europa.

(Illustrasjon: SOS-Rasisme)

Sivilisasjonskrasj og egyptisk revolusjon

2011-02-15T19:22:00.017+01:00

(Foto: Flickr/Omar Robert Hamilton)

Egypt har felt sin diktator. Demokratiforkjempere tar til gatene i en rekke arabiske land. Er det europeiske verdier som nå slår ut i full blomst?

Nylig, under arrangementet Åpent argument, stilte vi spørsmålet til sosialantropolog Sindre Bangstad og filosof Lars Gule.

- Hendelsene i Egypt og Tunisia bør få de som ikke visste bedre til å revidere sine oppfatninger om den arabiske verden. Det interessante ved det som skjer er det tydelige mangfoldet og kontrastene i landet. Unni Wikan hadde etter min mening en særdeles uheldig kronikk i Aftenposten forleden, der hun forklarte at flertallet i Egypt trolig ville beholde Mubarak, etterfulgt av noen formuleringer om at han ikke var diktator og hadde bidratt med mye bra – noe som var lovelig politisk naivt. Men Wikan har rett: Flertallet i Egypt står bak Mubarak. Slik er det gjerne med revolusjoner – de er ikke drevet av majoriteten. Derfor er det noen ganger ikke meningsfullt å gjennomføre en folkeavstemning. Fordi det handler om ufravikelige rettigheter, sa Gule på samtalemøtet, som hadde tittelen Sivilisasjonskrasj eller falsk alarm: Hvor tar Europa veien?

Lars Gule understreket at selv om det er mulig å finne "europeiske verdier," er ikke dette egenskaper som er unike for kontinentet.

- På ulike måter finnes de samme verdiene i andre tradisjoner - kanskje i andre varianter, med kortere eller lengre røtter. Vi ser nå at ”våre verdier”, som ofte tenkes som arven fra den europeiske opplysningstiden, er våre verdier i globalisert forstand. Dette er fellesverdier som man ønsker seg i Tunisia og Egypt, og til dels i andre arabiske land, konkluderte Gule.

Sindre Bangstad fastslo at revolusjonen utvilsomt er den viktigste hendelsen i den arabiske verden siden avkolonialiseringen på 1950-tallet, og beklaget at vestlige lederne aksepterte Mubaraks påstand om at hans regime er den beste garantien mot "det grønne islamistspøkelset".

- De så vekk hver eneste gang hans sikkerhetsapparat undertrykket politisk opposisjon med de mest brutale midler. Opprøret handler derfor også om å sende et signal til oss i vesten om at vi nå er kommet til et punkt der den politiske framtid til arabere ikke lenger lar seg diktere fra Washington eller Brussel, sa sosialantropologen.

(Foto: Christine Skogen Nyhagen)

Et lengre utdrag av samtalen trykkes i neste nummer av Argument, som har tema Europa. Tidsskriftet treffer stativene 3. mars.

Åpent argument var et samarbeid med Kulturutvalget.

Åpent argument om Europa

2011-01-27T16:28:00.009+01:00

Torsdag 3. februar inviterer Argument studenttidsskrift til en samtale mellom Lars Gule og Sindre Bangstad om innvandringsspørsmål i samtidens Europa. Dette arrangementet inngår i vår samtaleserie Åpent argument, og blir holdt forut for vår neste utgave, som har temaet Europa.

- Hvor kommer alt bråket om innvandring og ekstremisme fra?
- Er "Eurabia" og "den islamske fare" anvennelige myter, eller skaper religiøse bevegelser et reelt press på demokrati og ytringsfriet?
- Finnes europeiske verdier, en arv fra Roma?

Samtalen finner sted kl. 19, i Biblioteket i Bokcaféen på Chateau Neuf.

Velkommen!

Sex, slippfest og annen toppidrett

2011-01-12T16:27:00.007+01:00

20. januar slipper studenttidsskriftet argument årets første nummer, med tema "Sex". Her kan du lese om

Hva du kan spise for å øke sexlysten

Hvordan pensjonsprotesten i Frankrike kan forstås

Hvorfor Norge investerer penger i regnskogen

Hva som skjedde da zoolog Torfinn Ørmen og sosiolog Hanna Helseth møttes for å snakke om sex - og mye, mye mer..

Samme dato inviterer vi til slippfest på Sound of Mu kl. 20.00 for alle interesserte, enten dere er lesere, bidragsytere eller bare nysjerrige på argument. Det blir anledning til å kjøpe øl og vin i baren utover kvelden, og å slå av en prat med hyggelige mennesker som du kjenner fra før eller møter for første gang.

Inger Bråtveit leser opp dikt fra samlingen "Loveprosjekt", en poetisk dialog om kjærlighet og seksualitet, zoolog Torfinn Ørmen kommer for å snakke om sex i dyreriket. Lystig musikk og lystige mennesker kan påberegnes.

Velkommen!

(Foto: Wikimedia Commons)

Argument arrangerer anmelderkurs

2011-01-04T15:32:00.007+01:00

Torsdag 27. januar kl. 14 til 16 arrangerer Argument et anmelderkurs, som er åpent for alle Oslos studenter. Om du har en kritiker i magen, bør du ta turen innom denne dagen.

Bernt Erik Pedersen, musikkanmelder i Dagsavisen, og Anne Merethe Prinos fra Aftenposten, som Norsk Kritikerlag kåret til årets litteraturkritiker i 2008, stiller opp som foredragsholdere. Dette vil du ikke gå glipp av!

Kurset blir holdt i auditorium 3 på Eilert Sundts hus, Universitetet i Oslo.

Hvorfor har vi sex?

2010-11-13T23:58:00.011+01:00

Påfulger med sexy haler, dypvannskfisk der hannen suger seg fast på hunnen og blir et vedheng som i praksis bare er testikler, tenåringsjenter som legger ut avslørende bilder av seg selv på deiligst.no, men som likevel er bekymret for å kle av seg i dusjen på skolen.

Dette var noen av ingrediensene som ble servert de fremmøtte på argument og Bernt Hagtvets frokostmøte om sex torsdag denne uken.

Zoolog Torfinn Ørmen fortalte historier fra dyreriket før et ganske annet perspektiv på sex ble presentert av sosiolog Hanna Helseth, som fortalte om oppfatninger om sex blant ungdommer.

Møtet var en del av arguments nye satsning, som går ut på å invitere akademikere med ulik fagbakgrunn til en samtale om en problemstilling som er knyttet til temaet i det kommende nummer av tidsskriftet.

For å oppfordre til nysgjerrighet og bidra til å ta livet av myter i og utenfor akademia, vil argument invitere studenter, doktorer og professorer til slike offentlige akademiske samtaler tilknyttet hvert nummer i tiden framover.

Et utdrag fra frokostmøtet finner du i neste nummer av argument (#1/2011), som dukker opp i stativene etter nyttår.

Bernt Hagtvet ledet frokostmøtet denne uken.

Foto: Marit Simonsen

Argument søker ny naturvitenskapsredaktør!

2010-11-10T18:45:00.000+01:00

Se full utlysning her.

Slippfest på tirsdag!

2010-10-31T13:55:00.005+01:00

Tirsdag 2. november arrangerer Argument slippfest for årets siste nummer, som har temaet olje. Ta gjerne turen til Café Mir i Toftes gate på Grünerløkka, hvor vi feirer Argument 5/10 fra kl. 19 og utover. Det blir glade mennesker, godt lesestoff, opplesninger og øl. Velkommen!

Sutrende studenter

2010-10-26T16:54:00.003+02:00

Magnus Løvold hevder at sutrende studenter ødelegger gleden ved å studere. Hva mener du? Les kronikken hans her og delta i debatten! Dette er første del av en serie hvor Argument tar opp hvilken vei universitetene og høyskolene går – og hvordan vi ønsker at de skal se ut i framtida. Vi ønsker å streke opp noen sentrale konfliktlinjer og utforske alternativene. Både studenter og vitenskapelig ansatte er invitert til å delta

Gledesdreperne

De blir stadig flere, og stadig mektigere. Universitetets gledesdrepere er med sitt øredøvende sutrekor i ferd med å lykkes i sin kamp mot gleden ved å studere.

Det starter med et oppgitt sukk. Man hører det først på universitetets lesesaler: et tungt, unisont sukk etter at bakrusen fra semesterstart har blåst forbi, og studentene motvillig innser at de jo ikke begynte på universitetet for å drikke seg snydens på Chateau Neuf, for å få nye venner, eller for å bli med i filmklubb. Nei, de forelesningene man meldte seg opp til skal jo liksom følges, tekstene på leselistene skal jo på en måte leses, og eksamenene man har registrert seg til skal jo – akk! – faktisk besvares.

Dødsmesse

Sukket slår an tonen. Ettersom månedene går, og eksamener og innlevering av semesteroppgaver nærmer seg, utvikler sukket seg til en stadig mer høylytt klagesang – studenter på alle nivåer jamrer og bærer seg over hvor kjedelig, hvor uutholdelig uinteressant og uinspirerende det er å studere. Man hører det overalt, og til alle tider, men mest usjenert fremføres denne deprimerende dødsmessen når semesteret nærmer seg slutten. Å! – så grusomt trettende det er å lese. Å! – så pinefullt det er å skrive semesteroppgaver. Å! – så dritt det er å ha eksamen.

Kjedsomhetsmasochister

Hva er det egentlig som skjer? Hvordan kan det ha seg at universitetsstudentene, som jo selv har valgt å gå på universitetet, selv har valgt studieretning, og hele tiden har mulighet til å finne noe annet å gjøre, allikevel oppfører seg som om de skulle befinne seg i en russisk straffangeleir anno 1850? Har dagens universitetsstudenter mistet evnen til å ta valg som er til deres eget beste? Har de en grunnleggende misforestilling om hva det vil si å studere – en misforestilling de av en eller annen mystisk grunn er ute av stand til å korrigere? Eller er de simpelthen en gjeng masochister som finner en skjult nytelse i å gi seg selv dørgende kjedelige oppgaver?

Sitcoms og tabloidjournalistikk

For å ha sagt det: Problemet er ikke at mange såkalte studenter forsøker å late som om det å gå på universitetet handler om noe annet enn å studere. At man istedenfor å sitte med nesen i en bok på lesesalen, velger å vie sin «studietid» til å skrive tabloidjournalistikk for Universitas, lage sitcoms for Oslo Student-TV, eller berede grunnen for en praktfull politikerkarriere i Villa Eika, er null problem.

Naturligvis, å gå på universitetet handler først og fremst om å studere. Men dersom man ikke finner tilstrekkelig glede i dette, og derfor velger å gjøre andre ting isteden, er dette helt topp så lenge man ikke belaster oss andre med ens manglende evne til å finne noen glede i å studere.

Nerdenes høyborg

Nei, problemet er gledesdreperne. Studentene som nettopp ikke forsøker å late som det å gå på universitetet handler om noe annet enn å studere, men som på en sleip og fordekt måte forsøker å fremstille selve studeringen som noe annet enn det egentlig er. Altså som noe kjedelig og byrdefullt istedenfor – som det er – gøy, engasjerende og uhyre interessant. Og det verste er at gledesdreperne har lykkes så godt med å devaluere verdien av å studere at man blir utsatt for de mest utspekulerte ekskluderingsteknikker dersom man – Gud forby! – skulle finne på å gi uttrykk for at man synes det er (*kremt*) gøy å studere.

For å ta et eksempel: At «nerd» ikke brukes som en hedersbetegnelse blant den geneme hop er forståelig, men at nerd også skulle assosieres med noe negativt på universitetet – nerdenes høyborg! – står som et ubehagelig bevis på at gledesdreperne, med sin ustanselige og stadig mer øredøvende klagesang, er i ferd med å lykkes i sin kamp mot gleden ved å studere.

Nihilistisk mareritt

Hvordan kan det ha seg at universitetets lesesaler er fylt opp av folk som egentlig ikke ønsker å være der? Grunnen, antakeligvis, er at universitetet er det eneste stedet hvor man kan vegetere fritt og uhindret på sin manglende evne til å handle med konsekvens og finne en mening med tilværelsen. Universitetet er i ferd med å utvikle seg til å bli et nihilistisk mareritt hvor ingen ønsker å være, men hvor alle allikevel er. Fremfor å være et sted for iherdig studering (å studere kommer til opplysning fra det latinske verbet studiare, originalt assosiert med flittighet og iver), er universitetet i ferd med å anta form av et terapeutisk samfunn, hvor halvdeprimerte og rådløse skikkelser kan komme sammen og finne trøst i at de tross alt ikke er alene – for «det er mange som oss», som det heter i reklamen for anonyme alkoholikere.

Slå tilbake!

Til den stadig mer marginaliserte minoritet som fortsatt synes det er gøy å studere: Vær på vakt! Ikke la dere knekke av gledesdrepernes utspekulerte devalueringsteknikker, men slå tilbake, kjemp for gleden ved å studere, og ikke la sjansen gå fra deg, neste gang du hører noen klage over at Å! Det er så mye å lese.

Om skribenten: Magnus Løvold (f. 1984) er journalist i Universitas og student ved M.Phil-programmet i Peace and Conflict Studies ved Universitetet i Oslo

"Meget vellykket arrangement"

2010-10-05T18:17:00.011+02:00

Det var et fullsatt auditorium som møtte foredragsholderne Christian Borch og Espen Andersen på Arguments skrivekurs 30. september - "Skriv av deg universitetet". Dette skriver studentparlamentsleder Aksel Braanen Sterri om arrangementet:

Argument er er tidsskrift som viser at studentene på Universitetet i Oslo er gode både på fag og på formidling. Samfunnsdelen er ofte lesverdig, men for en enkel statsvitenskapsstudent som meg selv, imponeres jeg i mye større grad av formidlingen av de såkalte harde vitenskapene - også på engelsk! Det var derfor gledelig å bli invitert på skrivekurs hos argument.

Argument hadde vært så heldige å få mangeårig nyhetsanker i NRK, Christian Borch, og som vi fikk høre et uvisst antall ganger i løpet av innlegget, utdannet på London School of Economics, til å innlede om utviklingen i mediehverdagen og hvordan man skulle gjøre vanskelige saker enkle å lese. Borch mente at det å være tabloid, bruke case, spille på følelser og ikke være redd for å forenkle språket, ikke trengte å gå på bekostning av saken. For mange akademikere er for redde for å virke tabloide og for å uttrykke seg i klartekst, og gjør seg dermed uleselelige og uinteressante. Vi må anerkjenne at leseren gjerne har et annet utdanningsnivå enn vi som skribenter har.

Alt i alt et meget vellykket arrangement. Auditorium 2 i Eilert Sunds hus var mer enn fullt. At argument bidrar til å hjelpe slike enkle sjeler som meg selv til å bli bedre skribenter er prisverdig. Måtte argument fortsette å gi sine journalister og sine lesere slike tilbud i framtida.

Selv var vi også svært fornøyd med den store interessen Oslostudentene viste for skrivekurset vårt. Langt flere enn 80 personer, som var maks antall tilhørere som fikk plass i auditoriet, meldte seg på kurset, og folk både stod og satt langs veggene for å få med seg foredragene. Neste kurs vil finne sted i januar og dreie seg om anmeldelser.

Her kan du lese hele Braanen Sterris innlegg:

http://www.studentparlamentet.uio.no/Om_Studentparlamentet/Arbeidsutvalget/aksel-b-sterri/blogginnlegg/blogg2.html

Kampen om nasjonen

2010-09-17T21:52:00.035+02:00

I Aftenposten i sommer hevdet FrPs Christian Tybring Gjedde at ”norsk kultur” stod i fare for å bli vasket bort, og at Arbeiderpartiets politikk var ”rotløshet satt i system” – til en påfølgende strøm av blogg- og avisinnlegg.

I Frankrike noen uker senere kom ”rotløshet” igjen i fokus, da president Nikolas Sarkozy startet utvisning av alle sigøynerne fra landet – og hans parti skjøt fart på meningsmålingene.

De to hendelsene tegner konturene av et vesteuropeisk fenomen som stadig blir tydeligere: I takt med økende tilflytting fra land i sør og øst, tilspisses striden om hvem som hører hjemme, og hva som er kriteriene for nasjonal tilhørighet.

I en aktuell artikkel i siste utgave av argument (#4), undersøker Margrethe Løøv den franske nasjonalromantikken nærmere, og beskriver et overraskende eksempel på striden om nasjonen.

Les artikkelen her:

Et nytt ansikt for en ny tid

Marianne, det offisielle symbolet på Frankrike, har fått mørk hud og sorte krøller. Den ekstreme makeoveren til den franske gallionsfiguren har vekket en oppildnet debatt om hva «det franske» er – og bør være.

Tekst: Margrethe Løøv. Foto: (fra toppen) Wikimedia Commons, http://www.pscharleville.over-blogg.com/ og Fête de l'Humanité.

Helt siden den franske revolusjon har Marianne-figuren blitt regnet som et symbol på den franske republikken. Hun ledet folket mot frihet i Eugène Delacroix’ berømte maleri «La Liberté guidant le peuple». I dag troner hun i offentlige bygg, hun figurerer på frimerker, euromynter og den franske stats nettsider. Som et romantisert ideal for nasjonen inkorporerer Marianne verdier som forstås som særegent franske. Men hva kjennetegner nå egentlig «det franske», og hvem er Marianne?

Et nasjonalsymbol fra revolusjonen
Marianne-figuren har sine eldste røtter i den antikke gudinnen «Friheten». Som et kjent motiv i gresk og romersk kunst er «Friheten» ofte avbildet med en frygisk lue, et hodeplagg frigjorte slaver ofte bar som symbol på sin nyvunne status. Med den franske revolusjon ble «Friheten» i løpet av noen årtier forandret til et symbol på hele den franske nasjon og folk. Den antikke figuren egnet seg godt som et billedlig uttrykk for opprøret mot monarki, aristokrati og pavelig innflytelse i den politiske sfære. I løpet av de få årene revolusjonen pågikk ble samtidig «Friheten» forvandlet fra en romersk gestalt til et mer særegent revolusjonært – og dermed også fransk – symbol. «Friheten» ble samtidig en mer folkelig figur, og ble omdøpt til «Marianne», som var et alminnelig navn i Frankrike på slutten av 1700-tallet.

Republikken som ble etablert etter at revolusjonsbrigadene hadde vunnet fram, innstiftet en ny orden. Revolusjonsdevisen «frihet, likhet, brorskap» ble viktige ideologiske bærebjelker i det nye Frankrike. Samtidig ble Marianne til noe mer enn bare en frigjørende revolusjonsfigur. Marianne ble et symbol for nasjonen som helhet, en inkarnasjon av det moderne Frankrike. Siden har Marianne-figuren sammen med trikoloren og revolusjonsmottoet vært en del av en slags hellig treenighet som går igjen i offentlig ikonografi og symbolikk.

Blondine, brunette - og «beurette»
Marianne ble lenge framstilt med anonyme trekk. Men i 1969 ble hun portrettert i skuespilleren Brigitte Bardots skikkelse. Det som i utgangspunktet var en spøk ble spiren til en elsket og omdiskutert offentlig missekonkurranse. Med ujevne mellomrom velger Frankrikes ordførere en kjent og ikke minst billedskjønn fransk kvinne til å være modell for Marianne. Siden Bardot har berømtheter som blant andre skuespillerne Mireille Mathieu (1978) og Catherine Deneuve (1985), samt supermodellene Inès de la Fressange (1989) og Laetitia Casta (2000) lånt sine ansiktstrekk til nasjonalsymbolet.

Ved siden av de offisielle Marianne-figurene finnes det imidlertid et mangfold av alternative Marianne-framstillinger. Disse kan være alt fra uautoriserte kopier av Delacroix’ bilde av «Friheten» til karikaturer med politiske budskap. Marianne er blant annet blitt framstilt som transvestitt, politiker og husmor. Stort sett har disse representasjonene passert i stillhet. Men i 2002 vakte det stor oppstandelse da en inntil da ukjent «beurette» – en ung kvinne av nordafrikansk opprinnelse – ble brukt som modell for Marianne.

Refleksjon av det multietniske

Denne nye, multietniske Marianne står i et politisk minefelt, og har vakt en debatt med steile fronter. For Marianne er ikke bare en figur som opptrer på frimerker og i museumsmontre. I motsetning til en ordinær miss har Marianne en reell politisk symbolverdi. Hennes rolle er definert som inkarnasjonen av sentrale franske verdier. Hvem Marianne er, er altså uløselig knyttet til hvilke verdier hun inkarnerer. Kampen om Marianne er kampen om nasjonen, om hva Frankrike er og bør være.

Framstillingen av Marianne som en nordafrikaner innebærer et forsøk på å redefinere hva det vil si å være fransk. Agenten som lette fram den nye Marianne ønsket å finne noen som kunne symbolisere et moderne, multietniske Frankrike. Av Frankrikes 62 millioner innbyggere er rundt fem millioner av utenlandsk opprinnelse. Rundt en og en halv million kommer fra nordafrikanske land som Marokko, Tunisia og Algerie. Mange pluralismevennlige debattanter mener den franske nasjonsforståelsen bør reflektere variasjonen som eksisterer blant Frankrikes statsborgere, og at det er på høy tid at også statssymbolet reflekterer dette mangfoldet.

Nasjon versus stat
Men langt ifra alle hilser en ny og alternativ Marianne velkommen. Enkelte mener at en nordafrikansk Marianne bryter med grunnleggende franske verdier. De siste årene har man i Frankrike sett en lang rekke eksempler på konflikt mellom minoriteter og storsamfunn. Det kanskje mest kjente eksemplet er debatten rundt bruken av hijab i skolen. Fransk lov forbyr religiøse symboler i offentlige institusjoner med henvisning til prinsippet om «laïcité» - religiøs «nøytralitet». Enkelte muslimske kvinner ønsker imidlertid å bære det tradisjonelle hodeplagget. Det å gi Marianne et nordafrikansk ansikt blir av enkelte tradisjonalister forstått som en symbolsk underkastelse av hevdvunne franske verdier. Selv om den franske stat rommer et stort kulturelt mangfold, behøver ikke den franske nasjon gjøre det samme, hevder kritikerne. Denne smalere nasjonsforståelsen forbindes gjerne med det høyrepopulistiske og innvandringsfiendtlige partiet Front National.

Nasjonalfølelse i en pluralistisk kontekst

Konflikten rundt Marianne-figuren er kanskje ikke i seg selv en trussel mot rikets sikkerhet. Men eksempelet belyser brede og viktige problemstillinger som Frankrike på en eller annen måte må forholde seg til. Migrasjon har ført til at Frankrike – i likhet med andre europeiske land – i dag kulturelt sett er langt mer sammensatt enn tidligere. Nasjonalromantiske, idealiserte forestillinger om det franske stemmer på mange måter ikke overens med denne nye virkeligheten. Men som Marianne-debatten illustrerer, er det ikke gitt hvordan man skal skape en nasjonal identitet i en pluralistisk kontekst. På den ene siden ser vi en konservativ, romantiserende trang til å holde fast på det «genuint» franske, på den andre side en trang til nyskapning og multietnisitet. Hvordan Frankrike velger å forholde seg til disse overordnede problemstillingene, vil trolig gjenspeiles i de kommende offisielle Marianne-figurene.

(Bildetekster: Den nye Marianne, portrettert på bloggen www.pscharleville.over-blog.com; og under, et Marianne-portrett fra festivalen Fête de l'Humanité fra 2009)

2010-08-27T11:18:00.000+02:00

argument søkjer ny kulturredaktør

argument kjem ut fem gongar i året og er basert på friviljug arbeid. Som kulturredaktør har du andsvar for kulturdelen av tidsskriftet. Du leier ein kulturredaksjon, skaffar tekstar frå eksterne skribentar og skriv eigne tekstar.

Me er på utkikk etter ein person som

Er engasjert og sosial
Har røynsle med skriving og er spesielt interessert i kultur
Er i stand til å leie ein redaksjon
Tar initiativ, handterer tidspress og har sjølvdisiplin

Som kulturredaktør får du

Leiarrøynsler
Trening i å redigere og skrive tekst
Fleksibel arbeidstid som ein fint kan bli kombinert med studiar
Vere med i eit flott tidsskriftmiljø

Har du spørsmål må du gjerne kontakte kulturredaktør Trine Østereng på 48025365, trineos@student.sv.uio.no .

Send søknaden til argument-redaksjon@studorg.uio.no innan 20. september. Stillinga er honorert.

Skrivekurs

2010-08-24T18:07:00.011+02:00

Vil du lære å skrive? Å forvandle akademisk materiale til leseverdige tekster? Trening er det eneste som gjelder.

Argument gir alle Oslos studenter en unik mulighet til å delta på et gratis kurs i nyhetsjournalistikk og kronikkskriving. De beste i bransjen kommer for å trene studenter i skriving:

• Christian Borch, landets mest profilerte nyhetsanker gjennom 20 år i NRK Dagsrevyen.
• Øyvind Kristiansen, tidligere desker og frontredigerer i VG og Dagbladet
• Espen Andersen, førsteamanuensis ved BI, og E24-spaltist med 12 kronikker i Aftenposten.

Hvor? Auditorium 2. Eilert Sundt-bygget (SV), Universitetet i Oslo

Når? Torsdag 30. september, 15.00-18.00

Hva får du?
- Skrivetrening fra de beste i bransjen
- Skriveøvelser, oppgaver og evaluering
- Pizza, frukt og drikke

Påmelding: Send en e-post med ditt navn til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 28. september eller klikk inn en pliktig påmelding på Facebook-eventet ”Gratis skrivekurs: SKRIV AV DEG UNIVERSITETET”. De påmeldte kan valgfritt sende inn en tekst som vil bli evaluert.

Slippfest på Sukkerbiten

2010-08-23T12:12:00.004+02:00

Fredag 27. august arrangerer Oslos studentmedier argument, Universitas, Radio Nova og OSTV slippfest sammen på Sukkerbiten, som ligger et steinkast unna operaen. Herligheten varer fra kl. 16.00 til 03.00, og er gratis for alle før midnatt. Etter det må du punge ut med en femtilapp - men det er verdt det!

På slippfesten blir det konsert med svenske Fucking Werewolf Asso, DJ-ene Poplogg, Krokfot og Breezepop kommer, og det blir grillmat på bryggekanten. Kom, kom!

2010-08-09T12:01:00.002+02:00

Vi gir en liten smakebit på årets fjerde nummer av Argument som slippes denne uka:

Fotokunst på samtidsmuseet:
Urolig lek
Av Thale Elisabeth Sørlie

Marte Aas: Film og fotografier innbyr til et lekent blikk på tilværelsen, der overdrivelsen viser frem både det komiske og alvorstunge ved det samfunnet vi lever i.

Et anonymt, vanlig norsk forstadshus skimtes så vidt bak en flere meter høy tujahekk. De engang så sirlig plantede tujaene utgjør ikke lenger et gjerde mellom den private hagen og den offentlige gaten, men har blitt en mur. Ikke en gjenglemt forvokst hekk, men en tilklippet og velpleid mur som overstiger selve det huset det skal beskytte mot innsyn.
I serien Screens and Hedges, #1-#10 fra 2008 har Aas fotografert tujahekker i norske boligområder. Husene og miljøene er anonyme, de kunne vært nær sagt hvor som helst. Samtidig har miljøet unektelig et preg av middelklasse. Aas har her fotografert middelklassens ønske om å beskytte seg mot innsyn, men også den truende omverdenen. En hekk som skulle gi en liten avstand mellom inne og ute, hjemme og borte, er blitt til en uoverstigelig mur.

Fotografisk refleksjon
Museet for samtidskunst åpnet 18. juni utstillingen Marte Aas: Film og fotografier. Etter at Aas gikk ut fra Högskolan för fotografi i Göteborg på 1990-tallet, har hun etablert seg som en av Norges mest interessante fotokunstnere. Andre 90-tallister fra Fotohögskolan som Vibeke Tandberg og Torbjørn Røssland har blitt større medieoppmerksomhet til del, men de siste årene har Aas også blitt løftet frem i det offentlige lys.
I likhet med disse reflekterer Aas i sine arbeider over fotografiet, noe som understrekes av utstillingens enkle, men presise, tittel Film og fotografier. Gjennom verk fra perioden 1999 til 2010, både film og fotografi, tar vi del i ulike grunnleggende problemstillinger rundt den fotografiske gjengivelsen av verden.

Fra sølvklorid til orienten
Siden dets fødsel i 1839 har både fotografisk kunst og litteratur om fotografiet diskutert hvordan denne kjemiske lysreaksjonen forholder seg til den verden det avbilder. Hva er et fotografi? Etter postmodernismens gjennombrudd på 1980-tallet, er det få som fremhever fotografiet som en sann avbildning av verden. Men paradoksalt nok oppfører vi oss ofte som om den fotograferte virkeligheten stemmer med den faktiske. Vi anser månen for å være identisk med fotografiet av den og vi regner med at røntgenfotografiet av vår brukne arm, gir en virkelighetsnær gjengivelse.
I AgCl (Ueksponerte sølvsalter), #1-#7 fra 2010 har Aas fotografert ueksponerte sølvsalter på en fotografisk film ved hjelp av et elektronmikroskop. Forut for den digitale teknikken var det sølvsaltenes kjemiske reaksjon i møte med lys som skapte fotografiet. De ueksponerte sølvsaltene som utgjør grunnsteinen for fotografiets nærhet til virkeligheten, danner abstrakte mønstre vi selv ikke ser. Vår oppfatning av sølvsaltene er overlatt til fotografiets grafiske gjengivelse. I filmen Cinéma er det derimot bildet av den andre som utfordres. Ved å knytte sammen stumfilmens særegne filmspråk med Rukmini Chatterjees samtidsversjon av den før-indiske dansen Bharatanatyam, leker, og dermed utfordrer, Aas vårt syn på den orientalske kvinnen. Et syn som ble sementert gjennom kameralinsen på 1800- og 1900-tallet.

Hverdaglig absurditet
Utforskning av representasjon og virkeligheten har innen fotokunsten, som andre kunstneriske felt, vært dominert av enten ironiske eller sterkt samfunnsengasjerte bidrag. Aas er verken ironisk eller interessert i å komme med politiske utspill. Verkene vi møter på Samtidsmuseet er derimot lekne, men med kameraets betryggende, observerende blikk.
Utstillingens tittel ”Film og fotografier” understreker dette. Men det er grunn til å spørre seg om ikke denne kraftige understrekningen av de fotografiske refleksjonene hos Aas blir så tydelig at de nesten stenger for andre aspekter ved hennes verk. Refleksjonen rundt fotografiet er en klar rød tråd i Aas’ verk, men verkene har også andre, mer urovekkende dimensjoner ved seg.
Etter å ha sett Rukmini Chatterjees dans gjennom Aas’ linse, ser vi tydeligere det absurde i mange fotografiske og filmatisk fremstillinger av ”orientalske” kvinner. Den lekne filmen antyder et politisk aspekt ved alle fremstillinger av virkeligheten. Tydeligst er dette i Screens and hedges. Der finnes det et fokus på mellomrommene mellom det offentlige og private, der absurde, men også skremmende trekk ved vårt samfunn kommer frem. Hekken vi passerer hver dag på vei til banen eller skolen, er kanskje ikke bare en hekk, men også et bilde på hvordan vi forstår den verden som omgir oss.

OM SKRIBENTEN:
Thale Sørlie (f.1982) er masterstudent i idéhistorie ved Universitet i Oslo, kandidat i fotografi fra Högskolan för fotografi, Göteborgs Universitet, og sitter i arguments kulturredaksjon.

OM UTSTILLINGA:
MARTE AAS: Film og fotografier
18. juni–19. september 2010
Museet for samtidskunst, Bankplassen 4

FAKTA:
Sølvklorid
Sølvklorid var den viktigst kjemiske forutsetningen for fotografiet fra dets fødsel i 1839 og frem til fremveksten av den digitale teknikken på 1990-tallet. Sølvklorid reagerer med lys, og lysrefleksjonene fra motivet foran kameraet frembringer en kjemisk reaksjon på den sølvklorid-påsmurte negativfilm. Med digital teknikk er negativet blitt erstattet av en lcd-brikke med lyssensitive pixler. Pixlene er følsomme for ulike lysbølger, dvs farger, og lys konverteres dermed til fargede pixler i kameraet.

Funksjonshemming er ekkelt

2010-06-03T11:13:00.002+02:00

Hvordan sårbarhet kan provosere og frastøte

Av Thale Sørlie og Sonja Dalseth

Kristevas filosofi forklarer hvorfor funksjonshemmede diskrimineres.

Serie: Julia Kristeva

Det kan være vanskelig å se den konkrete, praktiske bruken av mye teori og filosofi vi møter på universitetet. Slik er det også med Julia Kristevas tekster, især fordi hun forholder seg til en ofte uglesett psykoanalytisk teori. I tillegg er Kristevas tenkning svært kompleks og ligger fjernt fra vanlige akademiske tekster på pensum.

Som en avslutning på vår serie om Kristeva viser vi i denne artikkelen eksempler på hvordan hennes tenkning kan anvendes i praksis. Denne anvendelsen er ikke først og fremst metodisk, men lar derimot Kristeva fungere som en tennplugg for refleksjon. Den norske samfunnsforskeren og litteraturviteren Halvor Hanisch tar i bruk Kristeva både i sin studie av funksjonshemmede barns opplevelser i dagens Norge, og i sin litterære analyse av Henrik Ibsens Lille Eyolf. Omdreiningspunktet er Kristevas tanker om funksjonshemmede som fremmede.

Fremmede for andre

I sitt pågående Ph.D-prosjekt ser Hanisch nærmere på hvordan funksjonshemmede barn betraktes, både av den funksjonsfriske omverdenen og av dem selv. Et gjennomgående trekk er at disse barna befinner seg i en posisjon preget av avstand.

«Dette handler om utestenging, om hvordan de blir ekskluderte og marginaliserte. Slik blir funksjonshemmede barn fremmede. De både sees som det kvalitativt og man merker det når man intervjuer dem. Vi kan faktisk også se det i skjønnlitterære behandlinger av temaet, der det funksjonshemmede barnet ofte er klokt, men fremmed for andre, » hevder Hanisch.

I hans analyser spiller Julia Kristeva en sentral rolle som tenker, fordi hennes tenkning gir ham analytiske verktøy for å forstå hva det er barna opplever. I tillegg kan den forklare mer generelle strukturer og mekanismer i menneskets forhold til verden.

Det ekle er menneskenært

Hvordan vi gir mening til verden gjennom det vi har et språk for, er en rød tråd i denne tenkningen.

«Det vi har og det vi ikke har språk for har en gråsone. I hovedverket Revolution in Poetic Language ser Kristeva nærmere på hva som skjer når språket sprekker. Hun går inn i denne gråsonen, » forteller Hanisch.

Denne gråsonen er for Kristeva ikke bare en grense mellom det vi har ord for og det vi ikke kan uttrykke. Denne grensen er også kroppslig. Vi er i verden som mennesker med kropper. På denne måten er grensen mellom språket og det ikke-språklige også en grense mellom kroppen og verden. For å forklare den kroppslige gråsonen mellom det forståelige og det uforståelige, henter Kristeva begrepet abjeksjon fra psykoanalytisk teori. Ordet spiller på objekter, ting i verden, og på å støte fra seg, ta avstand.

«De delene av kroppen som blir objekter ute i verden, som blod, hår, bæsj, lik osv., de synes vi er ekle. Mange synes rått kjøtt er ekkelt, og at et slakteri er ekkelt. Kristeva mener dette er fordi du ser deg selv, det vil si biter av kropper som ligner deg, ute i verden. Det som kunne vært deg, men ikke er deg, viser seg som noe uhyggelig,» utlegger Hanisch.

Abjeksjon innebærer med andre ord at dette ekle eller uhyggelige kan utløse en impuls til å støte noe fra seg, fremfor å anerkjenne det som innenfor grensen eller som likt seg selv.

Vold mot funksjonshemmede

I intervjuer av funksjonshemmede ungdommer finner Hanisch denne sterke impulsen til frastøtning i deres hverdagsopplevelser.

«I intervjuene uttrykker ungdommene at de er mer ensomme og har større psykiske problemer enn andre. De er også mer utsatte for vold. For jenter er det tre ganger så stor sjanse for at kjæresten slår deg dersom du er funksjonshemmet. Man skulle tro det var motsatt. At funksjonshemmede fikk medynk, » sier Hanisch, og fortsetter:

«Den funksjonshemmede er dyptliggende noe sårbart som vi vil ha bort. Hatkriminalitet mot funksjonshemmede er en realitet. Det er riktignok relativt sjeldent i Norge, men i for eksempel Russland skjer det at fascistiske folk dreper funksjonshemmede.»

@mellomoverskrift: Tradisjonell teori kommer til kort

txt: «Her kan vi ikke bruke teori om velferdsstaten, vanlig samfunnsfaglig teori. For det å lese frem at funksjonshemming er utenforskap, at det ikke er noe du kan dele fordi det på et dypere nivå er knyttet til døden, finner vi ikke i tenkning om velferdsstaten,» sier Hanisch videre. Det er nettopp som et utgangspunkt for en refleksjon om de dypere strukturene i samfunnet at Hanisch mener Kristeva har noe å tilby.

Kristevas frie omgang med eksempler og kilder er også utradisjonell og berikende, mener Hanisch. Som Kristeva ser han nærmere på litterære verk som en kilde til å forstå for eksempel funksjonshemming. Litteraturen kan belyse funksjonshemmedes eksistens i verden, samtidig som Kristevas tanker om abjektet kan få oss til å forstå både den skjønnlitterære og den reelle behandlingen av funksjonshemmede.

Den sårbare dør

Under Kristeva-dagene holdt Hanisch foredraget Rommet utenfor - Lille Eyolf, funksjonshemming og døden som topos. Lille Eyolf er Henrik Ibsens drama fra 1894 om den halte Eyolf på ni. Eyolf er handikappet fordi han som liten baby falt ned fra et bord mens foreldrene hadde sex. Hans handikap er deres konstante, gnagende påminnelse om hvordan deres eget begjær og manglende oppmerksomhet skadet deres eget barn. Når Rottejomfruen kommer til familien og spør om de har noe som gnager, avviser de dette, til tross for sitt vanskelige forhold til Eyolf. Fordi hun er svak og gammel føler Eyolf slektskap med Rottejomfruen, og trekkes etter henne ned mot vannet, der han drukner.

Hanisch leser Ibsens drama inn i en europeisk tradisjon med rottefangerfortellinger.

« I de fleste Rottefangeren fra Hammeln-fortellingene er den funksjonshemmede gutten den eneste som unnslipper. Han blir reddet fordi han ikke rekker å følge etter rottefangeren. Dette er et typisk 1800-tallsbilde om det svake, men kloke funksjonshemmede barnet som unnslipper og etterpå kan sitte og snakke om det som skjedde. Hos Ibsen er det derimot bare han, den funksjonshemmede gutten, som dør. Det er meningen at den svake og sårbare skal dø,» hevder Hanisch.

I de tradisjonelle fortellingene, skjer det man skulle tro ville skje, nemlig at den funksjonshemmede får medynk. Hos Ibsen er det derimot omvendt. Som Hanisch viser i sin samfunnsvitenskapelige forskning, støtes de funksjonshemmede ut og i verste fall drepes.

Skrekken for funksjonshemming

Ibsen lar skrekken for funksjonshemming fylle stykket. Eyolfs halte bein blir til et bilde på det altfor kjente som snur om og blir fremmed. Det er så tilfeldig at Eyolf blir slik han er. I denne tilfeldigheten ligger en påminnelse om at vi alle kan bli som ham.

Så hvorfor må lille Eyolf dø? Kristevas teorier tilbyr en forklaring både på hvorfor en avstand til den funksjonshemmede må opprettes og opprettholdes, og på volden. Eyolfs halte bein blir et abjekt for funksjonsfriske, på linje med de ulike funksjonshemmingene blant de ungdommene Hanisch intervjuer. Beinet blir det som er så altfor kjent, men likevel fjernt. Vi ser i deres sviktende kropper den sårbarheten vår egen kropp bærer på. Den vil vi ikke se, og dermed får vi et sterkt ønske om å fjerne disse påminnelsene.

Verdien av Kristevas tanker er derfor kanskje ikke først og fremst teoretisk og metodisk, men refleksjonsmessig. Hun gir noen begreper som gir oss mulighet til å tenke videre rundt fenomener i verden som er så dagligdagse at vi nesten overser dem, men som likevel er fundamentale.

---

Thale Sørlie (f.1982) er masterstudent i idéhistorie ved Universitet i Oslo, kandidat i fotografi fra Högskolan för fotografi, Göteborgs Universitet, og sitter i arguments kulturredaksjon. Sonja Dalseth (f. 1982) er master i allmenn litteraturvitenskap og timelærer ved Universitetet i Oslo.

---

Om serien:

Serien Julia Kristeva tar utgangspunkt i Kristeva-dagene, som ble arrangert ved Høyskolen i Oslo i september 2009. Den fokuserer på Kristevas senere tenkning rundt det flerkulturelle og det flerspråklige Europa og det fremmede i oss selv og rundt oss. De to foregående bidragene «Korstog for annerledeshet», et intervju med Eivind Engebretsen, førsteamanuensis i vitenskapsteori ved Høgskolen i Oslo, og «Europa for fremmede: En ny etikk for sameksistens», ga en introduksjon til Kristevas forståelse av flerkulturalitet. Se argument.uio.no, nummer 5/2009, og nummer 1/2010. I dette nummeret av argument går vi nærmere inn på annerledesheten i funksjonshemming, et tema Julia Kristeva i sine senere arbeider er glødende opptatt av. Vi ser også på hvordan Kristevas forskning både generelt og i tilknytning til dette temaet kan aktualiseres og anvendes i praksis.

Hva er vel bedre enn å sette fortida i banken?

2010-05-31T08:58:00.004+02:00

Tapt kjærlighet i banken

Cora Skylstads sak fra argument # 3/2010 er nå også å lese i Kunstforum

De nostalgiske gjenstandene man sitter igjen med når kjærligheten tar slutt, inspirerer både performancekunst, litteratur og business.

Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli

2010-05-23T13:45:00.000+02:00

Lydbånd, frijazz og Melodi Grand Prix
Av Aksel Westlund

Gjennom hele sekstitallet gikk debatten om hvorvidt Melodi grand prix var noe Norges eneste tv-kanal skulle bruke penger og sendetid på. Duke Ellingtons Grieg-covringer førte til søksmål, og jazzfestivaler var ikke verdig statsstøtte.

Når Karin Krog skriker ut «sjokkerende ord» som -Kreft! Kapitalisme! høres det ut som en parodi på avant-garde-musikk.

Nå som det igjen er lov å være entusiastisk over Melodi Grand Prix, til og med uten den før helt nødvendige klamme ironiske distansen, er det på sin plass å minne om at det ikke alltid har vært like rosenrødt. Om man så fortsatt krangler om hvor mye penger det er forsvarlig å bruke på festivitetene, skal man ikke mer enn 40 år tilbake i tid før musikken i seg selv var nok til å få ærverdige samfunsstøtter til å barke sammen på riksdekkende tv. Låten de kranglet om var Arne Bendiksens og Anita Skorgans Oj, oj, oj så glad jeg skal bli, programmet var Haagen Ringnes' Åpen Post, og året var 1969.

Kulturens voktere var mindre imponert over den kunstneriske standarden på sangene som ble presentert i Melodi grand prix, og populærmusikkens negative effekt på den seriøse musikken skapte alvorlig bekymring. I ettertid framstår denne debatten som gammelmodig og ubehjelpelig, et tilbakelagt kapittel i norsk kulturhistorie. Arne Bendiksens melodi synges fortsatt, og vekker mye mulig den samme irritasjon som den gang. Likevel skal det godt gjøres å finne noen som bryr seg nok til å lage brudulje i beste sendetid av den grunn.

Debattinnlegg på plate
I tillegg til å sørge for at Norge avsto fra å delta i Melodi grand prix i 1970, er denne umåtelig irriterende lille sangen direkte ansvarlig for en av de mest interessante og beint fram underlige jazzplatene Norge har produsert. I kjølvannet av debatten lagde komponisten Arne Nordheim i samarbeid med komponistene Gunnar Sønstevold, Terje Rypdal, Kåre Kolberg og Alfred Janson platen Popofoni. Den var en blanding av et debattinnlegg og et kunstpolitisk manifest om hvordan popmusikken burde være. Med seg hadde de blant annet Jan Garbarek, Arild Andersen og Karin Krog. Resultatet ble en plate som spenner seg fra fritt improvisert jazz til elektroakustisk klassisk musikk, via ønskekonserten, rock og trekkspill. Innspillingene begynte i 1969 og foregikk til plata ble utgitt i 1972. Deler av musikken var et bestillingsverk fra foreningen Ny Musikk, som ble framført ved Molde Jazzfestival i 1971.

Nasjonal forargelse
Denne sammensmeltningen av jazz og klassisk musikk var ingen selvfølge i 1969. Kun syv år tidligere hadde en plate med Duke Ellingtons arrangementer av «Peer Gynt-suiten» blitt forbudt i både Norge og Sverige, etter klager fra et sjokkert og forarget Grieg-fond med de klassiske komponistene Harald Sæverud og Klaus Egge i spissen. Grieg-fondet mente at den kommersielle og forflatede jazzen truet både musikkens egenart og Griegs status som komponist.

Da Molde Jazzfestival fikk støtte over statsbudsjettet i 1967, bemerket Aftenposten at de ikke hadde noe imot at folk gikk på jazzfestival, men at den slags hørte ungdommen til og ikke var noe man trengte å bevilge penger til. Popofoni representerer dermed ikke bare jazzen og den klassiske musikkens felles avsmak og forargelse over popmusikkens plattheter, men også en forandring i hvordan jazzen så på seg selv og hvordan den ble oppfattet. Sæverud og Egge, som begge så på jazz og klassisk musikk som uforenelige størrelser, hadde fått konkurranse fra yngre komponister som Finn Mortensen og Arne Nordheim, og forholdet til jazzen var en av tingene som skilte generasjonene.

Da frijazzpioneren Cecil Taylor spilte for et forvirret norsk publikum og en forarget norsk jazzpresse i 1962, var det Finn Mortensen som gikk ut i avisene og tok ham i forsvar. Hva angår Nordheims følelser om jazzen, var den tydeligvis en god alliert i kampen mot en felles fiende, i dette tilfellet Arne Bendiksen og Kjersti Sparboe.

Fresk krøssklepping
Platen i seg selv er en god, om til tider ujevn affære, med stort spenn fra spor til spor. Arne Nordheims Morgenraga er en relativt ren klassisk komposisjon for vokal, bass, fløyte og elektronikk, mens Alfred Jansons Valse Triste blander en rølpete og frisluppet tolkning av Jansons ironiske ønskekonsertmelodi Romantikk og Rytme med lange solopartier for jazzmusikerne, gruppeimprovisasjon og utdrag fra «Åpen Post»-debatten.

Platen er så og si umulig å sjangerbestemme; jazz, pop, rock og moderne klassisk musikk er klippet sammen til en overraskende effektiv enhet. Noen av sporene har ikke tålt tidens tann like godt: Solar Plexus har lengre partier hvor Karin Krog skriker ut «sjokkerende ord» – Kreft! Kapitalisme! Thalidodomid! - og høres i dag ut som en parodi på avant-garde-musikk. Sporet hadde passet fint inn i en mer moderne Åpen Post.

Det vi sitter igjen med etter en gjennomlytting er et vell av ideer, noen mer vellykkede enn andre, presentert med en fantastisk fandenivolskhet og, spesielt i tilfellet Valse Triste, en syrlig ironi.

Jansons ønskekonsert
Valse Triste presenterer en tanke som er interessant også i dagens jazz. Der Arne Nordheim skyller popmusikken ned i dass med lyden av et samplet toalett, er Alfred Jansons bidrag preget av en bitter ambivalens, hvor ingen sider av debatten unnslipper. Hele komposisjonen er basert på Jansons ønskekonsert-parodi, men før melodien til slutt presenteres i all sin grellhet er den blitt grundig dekonstruert og plukket fra hverandre. Resultatet er så tilfredsstillende at man sitter igjen med følelsen av at uansett hvor forarget man var over popens simpelhet, har materialet det komponeres og improviseres over vanskelig for å forringe musikken nevneverdig. Det er lett å glemme at det kanoniserte repertoaret av «standardlåter» som det fortsatt improviseres over i dag opprinnelig var masseprodusert populærmusikk, kvernet ut av låtskriverstudioer som ikke skiller seg nevneverdig i fra de som i dag skriver musikk for Britney Spears og Backstreet Boys.

Populærmusikkens problem
Det finnes fortsatt musikere som bruker moderne populærmusikk som materiale; den norske pianisten Olga Konkova slapp i fjor en plate med tolkninger av Joni Mitchells musikk, til strålende kritikker. Likevel er det ikke til å komme unna at Joni Mitchell ikke er en hvilken som helst låtskriver. Nettopp det at Valse Triste klarer å skape noe interessant og varig av en sang som selv komponisten syns var platt og triviell blir stående som en påminnelse om at det først og fremst er fortolkningen som bærer en god jazzlåt, og at uansett hvor lite kul en sang måtte være, finnes det noe av verdi som en tilstrekkelig kreativ musiker kan sette fingrene i.

Selv om Popofoni var ment som et kulturpolitisk manifest mot den kommersielle musikken, og uansett hvor panisk Karin Krog skrek «Kapitalisme», er det nettopp ved å plyndre og forvrenge nettopp populærmusikk at musikken på platen ble interessant.

Spicy Karin
I tillegg til å være en interessant levning fra en brytningsperiode i norsk jazz, representerer Popofoni en vilje til å ta stilling til populærmusikken, i en videre og mer interessant forstand enn halvhjertet avskriving og mild likegyldighet. Selv om resultatet til tider spriker litt, er musikken et interessant forsøk på å «jobbe med» det problematiske forholdet mellom jazz og populærmusikk.

Om jazzen var i ferd med å bli stueren på slutten av sekstitallet, var rocken fortsatt farlig og uønsket. Hørte man rock på radioen, kunne man regne med at låta ville bli fadet ut før den var ferdig, og den norske ungdommens uskyld hadde fått en alvorlig knekk med marihuanaens inntog og politiaksjon på Club 7. Selv om musikk fortsatt lager kontrovers i dag, er det til en viss grad forventet. Popofoni representerer en tid før opprøret gikk fra et samfunnsproblem til en ungdommelig fase, og hvor seriøse, alvorlige mennesker kunne bli oppriktig forbannet over at Kjersti Sparboe sang «oj, oj, oj». Tiden virker forlengst svunnen. Helt til Karin Krog spiller inn Spice up your life. Det er lov å håpe.

Aksel Westlund tar master på Institutt for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og skriver om norsk jazz.

2010-05-04T11:38:00.009+02:00

Argument # 3/2010

Aktuelle saker:

Johan Skog Jensen: På motorveien til Nirvana
En sjettedel av verdens befolkning er på vei fra fattigdom mot større velstand. Miljøvernere håper at ikke alle vil ta seg dit med den nye folkevognen Tata Nano. India har en eksploderende middelklasse, og landet får daglig lagt omlag 20 kilometer ny motorvei. Markedet er nærmest utømmelig.

Mathilde Baarseth: I himmelen Allah, på jorden Hitler
I Egypt er ikke nazismen bare fortid. Holocaust bagatelliseres i historieundervisningen, men læreren forsvarer seg:
- Altså, de fleste egyptiske lærebøker snakker om Holocaust, men uten å nevne tall. Mange synes de tallene dere har i Europa er litt overdrevet, sier han.
Da jeg spør hva han mener med «litt», svarer han:
- Litt, kanskje én million.
En svært selektiv lesning av Koranen paret med nazistenes motstand mot vestlig imperialisme, samt Sovjets kommunisme og sionisme, skapte under andre verdenskrig gjenklang i mange arabiske ører. I Egypt har mange av nazistenes påstander blitt hengende i lufta, uimotsagt fra offisielt hold frem til i dag.

Kristian Landsgård: Kapitalister og andre kjeltringer
Norge og USA har svært forskjellige statlige institusjoner, og disse legger ulike rammeverk rundt folks liv. Derfor blir både kapitalismen og kriminaliteten i de to landene svært ulike.
Den kanskje mest interessante forskjellen mellom gateselgere av narkotika i Norge og USA handler om forholdet til majoritetssamfunnet og det offentlige.

Janicke Stensvaag Kaasa: Verden kaller!
Fairtrade er et upålitelig system der forbrukernes valg har liten påvirkningskraft. Samtidig er en bevisstgjøring om de globale linjene for vårt forbruk kanskje Fairtrades mektigste redskap.

Norith Eckbo: Tapere på dypt vann
Biologi: Siden den industrielle revolusjon har havet blitt 30 prosent surere. Konsekvensene kan bli dramatiske. Uten korallrev kan vi risikere å måtte stryke ni millioner arter av biomangfoldslista.

Charlott Dan: Hva klærne sier
Det er egentlig ikke er noen grunn til at smoking er penere enn jeans. Klær får mening fordi vi tolker dem. Fjerner man all kontekst fra et plagg, vil man også fjerne all mening.

2010-04-28T10:34:00.002+02:00

Nytt nummer ute 28. april 2010!
Tema for nummeret er Konsum, og bladet kan lastes ned
her!

Innhold

Anna Helene Valberg
Leder: Et forbruk å være stolt av

Samfunn

Kristian Landsgård
Økonomi: Kapitalister og hasjselgere

Martine Svanevik
Norsk bistand: Heltefortellinger

Julie R. Andersen
TV-aksjonen: Fordummende dobbeltmoral

Mathilde Baarseth
En dose nazisme i Egypt

Ida Jørgensen Thinn
Reisebrev: Blind i Israel

Charlott Dan
Mote: Klærnes signaler

Bente Kalsnes
Nerdejenter: Nå også i Oslo

Anonym
Motstanden blomstrer i Iran

Tema: Konsum

Marte Skogsrud
Skruppelløse selskaper og blindt forbruk

Ole Jørgen Hansson
Dikt: På blåbussen til IKEA

Johan Skog Jensen
India: God økonomisk karma

Marte Finess Tretvoll
Kunststudenten: Kart over livets bruddstykker

Børge Roum
Jakten på lykke er fåfengt

Janicke Kaasa
Fair Trade: Feilslått og trendy

Ståle Wig
Windowshopping for fine fruer

Raffeale Angius
Otium: Forbruk av fritid

Kultur

Lars Gaupset
Krigsfilm: Bekreftelse på apati

Cora Skylstad
Kjærlighetsbanken sparer på det tapte

Lars Gaupset
Bokanmeldelse: Krig før og nå

Sonja Dalseth og Thale E. Sørlie
Kristeva: Frastøtende funksjonshemming

Christine S. Nyhagen
Snapshot: Et øyeblikk kjærlighet

Gøran Conradsen
Musikk: Ekstatisk hedonisme med Alan McGee

Christine S. Nyhagen
Dikt: Menn i parker

Naturvitenskap

Norith Eckbo
Surt hav på livet løs

Anders K. Krabberød
Vitenskapskrigen: Løgnbasert medisin

Christiane Brandvoll og Norith Eckbo
Åssen funker det: Balanselureri

Christiane Brandvoll
Unge forskere: Johan og yoghurtbakterien

Baksida
Mari Berdal Djupvik
Snakker ikke om psykisk helse

argument # 2/ 2010 er ute!

2010-03-12T14:42:00.015+01:00

Argument # 2/ 2010 er ute!

Den dreier seg om:

2 Kina: Panda eller drake

Anna Helene Valberg

6 Cry me a river, Wulff

Stian Nicolajsen og Julie Nordby Egeland

7 Samfunn

8-9 UiO-reform: Utopi ekspress

Elin Kittelsen

9 Klikkhorene kjem

Julie Andersen

10-11 Villmarkens voktere flykter

Anja Sletten

12-13 Mot til å håpe på Vestbredden

Are Øverseth Blomfeldt

13 Murens port i vranglås

Ida Jørgensen Thinn

14-15 Bistand for selvutvikling?

Sigri Stokke Nilsen

16-18 Framskrittsillusjonen

Kristian Landsgård

19 Tema: Kina

20-21 Kinesisk litteratur: en lukket bok

Marte Finess Tretvoll

22-23 På frierføtter i Afrika

Kari Nøst Hegseth

24-25 Kampen om Tibet

Mari-Louise Uldbæk Stephan

26-27 Sensurelskerne

Sindre Leganger og Magnus Engh Juel

28-29 Undergrunnsteater blir uavhengig

Oda Fiskum

30-31 Interne migranter

Marthe Hårvik Austgulen

32-33 Klima: Står Kina i veien?

Ståle Wig

33 Bok: Brothers

Hanne Melgård Watkins

34-37 Kunststudenten: Pæretreets penselstrøk

Lise Marie Lunaas Holt

38 Kina versus Japan: Åndenes makt

Johan Skog Jensen

39 Kultur

40-41 Berlins djevelberg

Pål Flodin Andersen

42-43 Ørkenfestival for fred

Lars Gaupset

44-45 Kristeva: Språk mot fundamentalisme

Inger Bult og Thale Sørlie

46-47 KRAUTROCK

Gøran Conradsen

47 Film: Pray the devil back to hell

Maren Maal

48 Teikneserieromanar

Jens Kihl

49 Musikk: Popfoni

Aksel Westlund

50-51 Mykle: Skugga bak Knausgård

Trine Østereng

52 Dikt: Redsle

Kristina Leganger

53 Naturvitenskap

54-55 2012 – en varslet undergang

Marit M. Simonsen

56 Placebo som behandlingsform

Are Thoresen

57-58 Kritikk som katalysator for ny kunnskap

Anders K. Krabberød

59-60 Evolusjonslæren: En politisk potet

Kyrre Traavik Låberg og Kyrre Grøtan

61 Viruses: Runaway genes

Christiane M. Brandvoll

62: Uvener: Tannkrem og appelsinjuice

Hanna Hagen Bjørgaas

64: Baksidekronikken:

Student ved UiO om ti år?

Mari Helén Varøy

Nynorsk

2010-03-10T10:07:00.000+01:00

I argument har vi som policy at vi forsøker å ha 25 prosent av stoffet vårt på nynorsk.
For å få det til, får vi hjelp av
Eirik Wixøe Svela, Sara Niday og Camilla Tjønneland Mentzoni,
som oversetter noen av sakene for oss.

Tusen takk!

Sleppfest!

2010-03-08T13:14:00.001+01:00

Velkommen på sleppfest for årets andre nummer av argument i morra, 9. mars!

Moroa finn stad på Sound of Mu, kor dørene opnar kl. 20!

Program:

Ola Tundander frå Prio snakkar om
Kina som stormakt? - Forholdet til USA

Kristina Leganger les dikt av Bei Dao

Konsert med Electric Teepee!
Sjekk dei ut her: http://www.myspace.com/electricteepee

Gler oss til å sjå dykk.

Nyheter

2010-02-26T13:50:00.000+01:00

- Imorgen, 27. februar har argument # 3/2010 dødlinje.
Tema: Konsum

- Kontakt: argument-redaksjon@studorg.uio.no
Kun bidrag til temaredaksjonen forholder seg til temaene!

---

- Argument er blitt tatt opp som medlem i Tidsskriftforeningen

- Idag sendte RadioNova et innslag om Argument på programmet
Fredagsnyhetene. Det kan du høre her

- 9. mars kl.19 vil vi arrangere slippfest for argument # 2/2010 på Sound of Mu.
Alle er velkomne! Mer informasjon kommer.

argument er ute med nytt nummer!

2010-01-14T13:29:00.009+01:00

13. januar slapp vi årets første nummer, med tema Ikoner.

Her kan du lese et herlig intervju med palentologen Ricard Fortey,

du kan bli med Maren Maal på et givende og overraskende praktikantopphold i Grameen Bank i Bangladesh, du får lese hvordan det er å være like under toppen i FN, og hvor pirkete Chrisitan Borch og redaksjonen hans arbeider for å skape nyhetene vi hver dag tar for gitt.

Last ned her!

2	Anna Helene Valberg	Snik-biofisering

7	SAMFUNN
8-9	Maren Maal	Grameen Banks kvinnefrigjøring
10-11	Elin Kittelsen	Merkevarebygging
12-13	Ståle Wig	John Holmes' FN
14-15	Kristian Landsgård	Politisk blogging
15	Kristian Kjøllesdal	BI-studenters kompetanse
16-17	Julie R. Andersen	Christian Borch lager intelligente nyheter
18	Dag Gaute Gaasemyr	Jobbe i kommunen - blæ?

19	TEMA: IKONER
20	Marte Finess Tretvoll	Leder: Verdiløse ikoner
21	Lise Marie Lunaas Holt	Torstein Tollefsen: Det hellige og det profane ikon
22-23	Raffaele Angius	Bearnie and the Bear: To av tiårets viktigste ikoner
23	Marius Ringsrud	Russiske ikoner på auksjon
24-25	Hanne Melgård Watkins	Johan Harstad: Ikon i litteraturen
26-27	Lise Marie Lunaas Holt	Nasjonalikon adresse Sydpolen
27	Hanne Melgård Watkins	Leksikografi: Ord i endring
28-31	Anja Carr	Kunststudenten: Anja Carr
32-33	Marte Finess Tretvoll	Jon Lundell: Fotografiets ikoniske potensial
34	Marius Ringsrud	Pythagoras: Et matematisk ikon, en numismatisk bløff
34	Marte Finess Tretvoll	Sammenslåing av OAS og SiO: Konsekvenser for Chateau Neuf

35	KULTUR
36-37	Christine Nyhagen	Tor Ulven og Picnic at Hanging Rock
38-39	Gøran Conradsen	Neil Young arkivert
40-41	Herdis Hølleland	Arkeologi: Samisk i sekken
42-43	Cora Skylstad	Den første økoanarkist
43	Trine Østereng	Don Carlos på Det norske teatret
44-45	Thale E. Sørlie og Sonja Dalseth	Julia Kristeva: En ny opplysning?
45	Thale E. Sørlie og Sonja Dalseth	Julia Kristeva: Veien videre
46	Eilif Salomonsen	Arkitektur: Skandinaviske boulevardopi

47	VITENSKAP
48-49	Elina Melteig	Uløste matematiske gåter
49	Christiane Brandvoll	Gravide sjøhingster
50-51	Marit Simonsen og Norith Eckbo	Richard Fortley: Det Darwin ikke visste
52-53	Ingebjørg Hagen Aagøy	Virusforvirring
53	Hanna Hagen Bjørgaas	Sju dager i uka
54-55	Hanna Hagen Bjørgaas	Genetikkens mørke rom
56	Remi Wulff	Baksidekronikken: Urettferdig studiefinansiering
56	Kristina Leganger	Dikt: Eg spring gjennom skogane

2010-01-07T15:37:00.002+01:00

argument # 1/2010 slippes onsdag 13. januar!

Skrivekløe?

2009-11-25T14:23:00.004+01:00

Nylig stod Anders Krabberøds sak fra det aktuelle nummeret av argument på trykk i Klassekampen. Og denne uka skriver Universitas om hvordan Henrik Holte fikk bokkontrakt på grunn av en argumentartikkel. Argumentisk skriveinnsats lønner seg!

arguments redaksjoner er stadig på på jakt etter gode innlegg og motinnlegg fra spreke studenter. Klør du etter å formulere en vitenskapelig tekst med tabloid tilsnitt? Grip pennen og send resultatet til oss. Tekster på maks 8000 tegn m/mellomrom mottas med takk før dødlinja.

# 2/2010 har dødlinje 13. januar.

Tema: Kina

# 3/2010 har dødlinje 27. februar

Tema: Konsum

Kontakt: argument-redaksjon@studorg.uio.no

Kun bidrag til temaredaksjonen forholder seg til temaene!

2009-10-29T10:36:00.004+01:00

Torsdag 29. oktober slippes årets femte og siste nummer av argument! Bladet, som har tema HJEM, distribueres fritt på alle SiOs institusjoner, og kan ellers kjøpes på Narvesen, Trondsmo eller Nordli.

Last ned her!

ARGUMENT # 5 2009
TEMA: HJEM
side
2 Anna Helene Valberg Leder: Fattige nyutdanna
4-5 Småstoff
7 Samfunn
8-9 Anja Sletten Feministdebatten: fraværende forskere
9-10 Anne Viken India: Farlig kjærlighet
12-13 Julie R. Andersen IT: Nerdepolitikk
14-15 Kaja S. Andersen Død over guttejenta!
15 Ingeborg Ø. Laukvik og Erik S. Evans Norske verksemder ut av Vest-Sahara!
16 Kristian Kjøllesdal Innvandring: Et luksusproblem
16 Anne Viken Glitterfitter: Ingen feministantologi

17 Tema
18 Marte Finess Tretvoll Leder: Å være underveis
19-21 Anna Helene Valberg Kunststudenten: Interiømagasinforskning
22-23 Hanne Watkins Homing pigeons
24-25 Andreas Blaauw Hval Hjemløs i New York
25 Eivind Grip Fjær SiO-hjemmet
26-27 Ståle Wiig Palestinske flyktninger: illusjonen om et hjem
27 Julie Andersen Blindern-savn
28-29 Lise M.L. Holt Bok: Gryttens norske hus
30 Thale E. Sørlie Uhygge i hjemmet

31 Kultur
32-33 Cora Skylstad Ansiktsløftning for kulturhovedstaden
33 Trine Østereng Bokkontrakt via argument
34-35 Lars Gaupset Film: Frp-koden på fransk
35 Julia Skorski Dikt: Grønne paraplyer
36-37 Raffaele Angius Tilbake til futurismen
38-39 Mark Oldham The internet connection
40 Christine Nyhagen Rock med sjel

41 Vitenskap Forside
42-43 Anders Krabberød Alternativ medisin funker ikke
44-45 Kristina Kvile Depping er nyttig
46-47 Christiane M. Brandvoll Kvinnens orgasme
47 Klaus Høiland Homeøpati: Pro et kontra

48 Baksidekronikken Karl Kristian Rådahl Kirchhoff Repolitisering av DNS: Speak up!

2009-09-08T12:08:00.004+02:00

Bidrag til argument nr. 1/2010 sendes til
argument-redaksjon@studorg.uio.no
og
har deadline 14. november.

Tema: Ikoner.
Bare bidrag til tema-seksjonen forholder seg til temaet.

2009-08-17T17:27:00.005+02:00

argument var tilstede på Tekstalliansen 21.-22. august på Litteraturhuset.

argument slapp den 20/8 sitt fjerde nummer av året.
Last ned her!
Her kan du lese:

Innhold
Samfunn
6-7	Einar Wigen	Fotballdiplomati
8-9	Ane Evenstad	Fra borgerkrig til demokrati
9	Kristian Kjøllesdal	En skuffende opera
10-11	Ingrid Myklebust	License to spread
12-13	Anne Viken	Bomull som dreper?
14-15	Julie Andersen og Camilla Tjønneland Mentzoni	Eit bankerott helsevesen
16-17	Alf Butenschøn Skre	Sprøyt
18	Elin Kittelsen	Nærsynt Hamsun-jubileum
Tema: Bølger
20-21	Lise Marie Lunaas Holt	Livets krusninger
22-23	Marit F. Enerhaug	Tid for nybølgje
24-25	Hanne Watkins	Our magic brain
	Eivind Grip Fjær	Karakterfordeling
26-27	Gøran Conradsen	New Wave No Wave
28-29	Katinka Bongard	Lydbølgens rekkevidder
30-31	Marius Ringsrud	En falmende maritim mynt
32	Malika Makouf Rasmussen	Ikke på bølgelengde
Kultur
34-35	Ernst Bjerke	Schwachs Burleske Erindringer
36-37	Cora Skylstad	Verden som forbruksvare
37	Maren Maal	Kampen om lesesalsplassene
38-39	Thale Sørlie	Mot en ny modernitet
40-41	Trine Østereng	Rock, religion og idealisme
42-43	Christine Nyhagen	Nedtegnelser fra elfenbenstårnet
44-45	Herdis Hølleland	Klimapark 2469 åpenbarer isens hemmeligheter
46	Janne-Kristin Nygaard	Hakk, hakk, hakk
Vitenskap
48-49	Sunniva Rose	Kjernekraft - en oppklaring
50-51	Inger Nordahl	Darwin og kvinnene
52-53	Anders K. Krabberød	Det avmystifiserte mennesket
54-55	Claudia Junge	Sharks facing extinction

Baksidekronikken	Anne Karine Nymoen og Ina Tandberg	Kampen for 11 måneders studiestøtte

argument 3/2009 - Bråk

2009-05-11T12:40:00.008+02:00

Nå er argument #3/2009 endelig ute. Du finner oss på alle Studentsamskipnadens studiesteder, på Høyskolen i Oslo og på BI, - i tillegg til utvalgte Narvesen, Norli og Trondsmo.

argument #3/2009

Nye websider

2009-01-21T15:36:00.000+01:00

Vi har fått et nytt design på argument. Har du kommentarer eller forslag til forbedring tas all tilbakemelding imot med takk.